Wendigo`s blog

Vi har jo ikke vært så flink å trene i det siste, men sist onsdag klarte vi i hvertfall å komme oss på en lydighetstrening. Cathrine, Irmelin og Alex dukket også opp. Wendigo og Bistin var utrolig glad for å se hverandre, ekte kjærlighet Mira var også i det lekne hjørnet, og det skjer jo ikke så ofte, så Cathrine og meg sto og så på med store øyne! Vi fikk trent på lineføring, fri ved foten, stå under marsj, dekk fra holdt, apport, hopp over (improvisert)hinder, og fellesdekk. Wendigo er jo vanligvis flink å apportere, men på denne treningen var vi nok for nærmt de andre hundene, for når han skulle levere apporten ble det ikke akkurat til at han tok den raskeste veien tilbake til meg…Men han gikk ikke helt bort til de andre hundene heller, så det var ikke så ille. Hinderet var et lysamatur som Irmelin hadde i bilen. Vi burde fått laget til noe litt mer profft. Irmelin kommanderte oss litt rundt, og det er alltid nyttig.

Vi jobber fremdles med bringkobbelmelding, og det ser ut som det går bra i hvertfall. Vi skulle egentlig trene bruks på søndag, men ettersom alle de som pleier å trene var altfor sent ute og drakk vin på lørdagen, ble det skrinlagt av naturlige årsaker

Jeg har veldig lyst til å trene på søndag,men jeg har en obligatorisk oppgave å skrive, så jeg må vel heller jobbe med den

På fredag var vi skikkelig sporty meg og Wendigo og syklet til loddefjord Det var veldig trivelig og ikke så langt som jeg trodde. Vi tar det selvfølgelig veldig rolig. Han får trave litt på flater og i oppoverbakker, men vi tar det sakte i nedoverbakker. Jeg vekslet litt på å ha han på springeren, sykle med han i vanlig bånd og å gå vanlig.  Jeg er jo ikke helt vant til å gå eller sykle på steder uten fortau, så jeg blir jo litt nervøs :S Springeren er jo ganske grei, på flater så trekker han i et behagelig lett tempo, og han var ikke det minste trett da vi kom frem. Jeg tok ikke tiden, men jeg kan tenke meg at vi brukte ca. en og en halv time.

I dag har det regnet og blåst voldsomt, så vi har ikke funnet på noe spennende. Wendigo liker ikke så altfor godt å være ute i drittværet. Vi skulle egentlig på runderingstrening, men jeg tror ikke han ville vært så motivert i dette været. Han er en liten pyse sånn sett

Det kan også se ut til at det kan bli en liten Boston valp på oss Jeg hadde jo egentlig tenkt meg en skikkelig brukshund, men nå når jeg ser hvor mye arbeid det er med studiene er jeg redd jeg ikke har tid til å trene så mye med hunden. Med tanke på at hvis man skal ha en redningshund så må man trene et par ganger i uken.. Så da er det egentlig bedre å kjøpe en selskapshund som man kan trene, men som ikke må trenes like mye (ikke det at den skal bli redningshund den da) Så jeg kunne tenkt meg å trene lydighet, kanskje agility, også skal den få være med på sportrening. Vi har funnet en oppdretter i sverige som virker veldig bra,her er en link til de, hvis dere vil se de nydelige hundene deres : http://www.polarskaggets.se/

Det er Stumpan som skal parres, og jeg håper det kommer en liten valp til oss da Wendigo hadde sikkert likt å ha en liten bror. Og fy flate for en herlig rase, tror den ville passet godt inn hos oss

Det tror jeg var alt for denne gang!

Cathrine,Irmelin og meg på Fløien

Utsikt mot Askøy

Remy og Wendigo på vei til Rundemannen

Vinterlandskap

Remy,Irmelin og Cathrine

Varde

ViddenSolnedgang på vidden

I lang tid har jeg tenkt på å gå over vidden fra Fløien til Ulrikken,men det er best hvis noen drar meg med, og det gjorde heldigvis Irmelin i går. Cathrine og Remy var også med, og Cathrine hadde med Mira og Kajsa. Vi parkerte ved Svartediket, og gikk opp på Fløien den veien. Den første bakken opp der var ganske bratt og tung,men det tok ikke lang tid før vi var på Fløien. Der tok vi noen bilder før vi gikk videre til Rundemannen. Cathrine og Irmelin håpet på at Brushytten var åpen sånn at de kunne kjøpe vafler,men det var den ikke. Da vi hadde kommet til Rundemannen rastet vi og spiste skiver og drakk kakao. Været var nydelig, litt kaldt men solen var fremme nesten hele tiden. Det kan blåse ganske friskt oppe på vidden, så jeg var glad jeg hadde lue og hansker med.

Fra vi gikk opp på Fløien og til vi kom nesten til Ulriken så vi bare et par mennesker, men da vi kom nærmere Ulriken ble det mer folksomt. Vi klarte også å rote oss bort fra stien like ved masten på Ulriken, så vi brukte litt unødvendig tid på det. Solen begynnte å gå ned da, og jeg var litt redd for at vi ikke skulle komme oss ned før det ble mørkt.

Veien ned fra Ulriken var helt jævlig glatt, vi måtte holde oss i rekkverket og omtrent fire oss ned. Det var så glatt at vi måtte bare slippe hundene løs nedover,vi hadde ikke sjangs å holde dem samtidig som vi gikk. Det siste stykket var lettere,det var ikke så mye is da,men da var det blitt helt mørkt,så vi så ikke en meter foran ss!

Men vi kom heldigvis ned til slutt, og da ved Montana. Det var et stykke igjen å gå til bilen,men det gikk greit.

Jeg var ganske fornøyd da jeg kom hjem og kunne legge de støle musklene mine i badekaret, og både meg og Wendigo har sovet lenge i dag